alek91 - Sort på Hvitt

Første fight ut er årets lengste reise, på landets dårligste kunstgress (med unntak av pors). Flasketuten pekte nordover, og flyet landet på en eller annen flyplass i nærheten av Tromsø. Forståelig nok ble dette den første kampen jeg ikke kunne bevitne live. Forståelig nok. Hotellprisene der oppe er visst relativt stive. Ellers hadde jeg nok dratt. Men selv om jeg ikke kunne være der, så må ingen komme her og fortelle meg at jeg ikke så kampen. Nett-tv er nemlig en ganske fin ting, selv om det i lengden ikke er billig. Men uansett.

Tradisjon tro stilte Isberget dårlig opp i egen grind, og de fikk ingen grunn til å gi lyd fra seg etter elleve/11 minutter. Han Tommy (Knarvik) snubla seg gjennom Oddranes eminente forsvarsrekke, men på sedvanlig vis fikk Kronprins Arason den Store fangarmer, og blokkerte lompa. Enkelt. For Arason. Før pause får begge lag store sjanser, men selvfølgelig er det bare uflaks som gjør at ODD ikke scorer. Sånn er det jo alltid, er det ikke?

Og uflaksen ville ikke slutte der; Noen minutter etter pause klarte Julefuglepære (Joel Lindpere) på finurlig merkelig måte å score. Er det lov å si ufortjent? Ikke? Uansett virket det som om noen syntes det, for: Bare minutter senere koselurte Brenne og Kovacs tromsøspillerne, og gav til Bentley, som fra kort hold skøyt i MÅÅÅÅÅÅÅooohh?.skøyt i Marcus Sahlmann som flakset hjelpesløst rundt på streken. Men det var ikke over med det. Ballen gikk ut til en kantspillende Anders Rambekk. Vingbekk la ut til en Storbæk som smalt til! JAAAAAei?der stor han ja, tenkte nok Storbæk da. Ballen endra retning, og ville gi Odd et nytt forsøk på corner. Men så fikk alle vi som så kampen en liten åpenbaring! Det var som om Kovacs fikk vinger der han fløy ned mot dødlinjen, og fisket opp ballen. La den lavt inn til Sørensen. Som skøyt i stolpen. Og i mål! JAAAAAAAA! Endelig skulle rettferdighet skje. Resten av kampen ble en orgie av kjedsomhet, toppet av at vår kjære Dag-e-Fag sendes på tribunen for det vi antar er en bagatell.

Neste clue på tapetet var Brann. Ikke i kjelleren, men i fotball. TV-sendt var den også, tenke seg til. Nesten 8000 tilskuere fant veien til Fort Falkum denne lørdagsettermiddagen, med det for øyet at det ville bli en riktig så spennende kamp. De ble på sett og vis dypt skuffet. For Odd meide ned brannen. Riktignok fikk fru huseklepp en hånd med i gamet fra starten av, som løse tøser alltid får. 0-1. Men i de 10 neste minuttene ble det så mye Odd at jeg mistenker at Arne Scheie fortsatt løper rundt i leiligheten sin og roper ?JEG ELSKER PROPAGANDAFOTBALL! JEG ELSKER ODD! JEG ELSKER PROPAGANDAFOTBALL! JEG ELSKER ODD!?. Bare tre lange minutter etter småbrannen sendte Kaptein King ballen opp til DUB,  som enkelt vippa kula opp på kassa til SuperB. SimenB vendte enkelt av brannforsvareren, og fra 20 meter banka han ballen opp i krysset bak Mr. Krykke (Håkon dopdal).

Tre minutter senere var det Nigerias Juvels tur til å skinne. Fra 40 meter banket han kula (nesten) i krysset, bak en oppgitt krykke som hjelpeløst ropte på en offside som ikke var der. Selvfølgelig. Samtidig som Bentley fikk en velfortjent bamseklem av DEF. Selvfølgelig det og. Lizzm!

Så var det det å kunne Leke Med En Venn. Om Lekven og han brannbacken er venner vites ikke i skrivans stund, men Lekven beviste at han liker å leke. Attpåtil at han er god til å leke. Så god til å leke at han lett cruyffinta backen på rævva. For så å legge inn til en brautende Ungarer, som satte hodet til og sendte av gårde en rakett på headeskalaen, rett i tverrliggeren, og ned i kassa.

0-1  til 3-1 på 10 min! Kudos for det?

Men etter en halvtime bestemte en brannmann seg for å vandre nedover mot 16-meteren til Odd. Bentley, som så pliktene kalle i forsvaret, kom i duell med David Nielsen. Den danske dreng fikk akutt fallsyke, og i et svakt øyeblikk fant jeg frem nummeret til Andersens begravelsesbyrå. Heldigvis (for Andersen holder stengt på lørdager), så reiste Nielsen seg uten særlige anstrengelser. Dessverre hadde vi på denne dag en selverklært ODD-hater Brage Sandmoen som dommer, og i sedvanlig stil lot det seg vise ved et noe lengre fløytestøt, og fysiske hint i retning straffemerket. Noen som kan fortelle skribenten spesifikt hva idioten har imot De Sorte og Hvite?

Straffe dømt. Straffe tatt. Straffe brent. Eh?

Straffe dømt. Straffe tatt. Straffe brent. Hva faen? Hakk i plata?

Ikke? La meg lose dere gjennom hendelsers forløp. Dette har skjedd så langt: David Nielsen falt som Haiti en tidlig Januardag, Sandmoen pådro seg et akutt anfall av parkinson i kjeft og hand. Straffe dømt.

Brann ble så enige om å sende fram Bjarnason til krittmerket. Islandsk duell! Spooooky?.

Bjarnason sa: ?Jeg velger meg vestre ned!?.straffe tatt.

 Det samme sa også Arason. Straffe brent.

Men nok en gang viser evneveike Sandmoen tendenser til idioti, ved å uforståelig dømme straffe igjen. Straffe dømt.

Nok en gang trasker Bjarnason fram. Sier det samme. Straffe tatt.

Arason blir supermann igjen. Straffe brent, for ikke å nevne også returen, som Kongen av Island redder med sine skjulte fangarmer.

Etter dette skjedde det lite av interesse de neste 50 minuttene.

Ved spilte 80 minutter smalt det for Rambekk. Om Bjarnason var hevngjerrig eller uheldig vites ikke, men han smalt skallen i Rambekks intelligenssenter. Og Rambekk falt som en marionett. Og det så virkelig ikke bra ut. Bevisstløs og hjelpesløs lå han der foran brannfansen, som (motbydelige som de er) hetset Ramlis for å ha blitt utsatt for en svært grim ugjerning. Men kudos gis der kudos fortjenes. David Nielsens innsats for å lette arbeidet for legene i nevnte tilfelle, er tilsynelatende viktig. Kudos til Nielsen!

Dette var kampens høydepunkter (grovt sett). Beklager at jeg ikke har skrivd mer, men jeg unnskylder meg med tidspress, og lite tid.

Vi sees!

Alek91 (Skolekongen)